Bokbransjen skal de neste månedene bruk 7-8 millioner kroner på en felles
og åpen distribusjonssentral for e-bøker. 
- Det er svært verdifullt for bransjen at man nå har klart å samle seg om en felles løsning, sier Edmund Austigard, administrerende direktør i Den norske Bokdatabasen

Tekst: Per Olav Solberg

Bokdatabasen har fått oppdraget med å få denne e-bok-sentralen opp og stå, og de gjør det i samarbeid med 07 Gruppen. Løsningen vil gjøre det mulig for alle forlag som ønsker det å laste opp e-bøker til denne felles serveren – så vil ulike netthandelsløsninger og nettbokhandler koble seg opp mot denne når de skal selge e-bøker til kundene.

- Kunder som handler e-bøker hos ulike nettbokhandler vil oppleve det som om bøkene lastes ned fra dette nettstedet. Men bøkene lastes i praksis ned fra serveren hos oss, forklarer Edmund Austigard.
Det er ingen tvil om at en slik løsning er gunstig for aktørene i bokbransjen. Istedenfor at mange aktører utvikler egne løsninger som hver ville kostet mye, har man nå blitt enig om en felles løsning og en felles standard. Det er de 13 aksjonærene i Bokdatabasen som i første rekke har investert i løsningen.

- De to formatene vi har endt opp med å bruke er PDF og epub. Epub er et mer fleksibelt format enn PDF, og er det formatet de store internasjonale aktørene bruker i større og større grad. Teknologien som ligger under er Adobe content server som også er den mest brukte internasjonalt. Vi ønsker å tilby formater som kan lastes ned på flest mulig plattformer og som gjør det mest mulig lettvint for bokkjøperne, sier Austigard.

Volum viktig
Distribusjonsløsningen skal være oppe og stå i fjerde kvartal, og før sommeren skal nettbokhandler få tilgang til tekniske spesifikasjoner som gjør at de kan begynne å skreddersy e-handelsløsninger som forhåpentligvis vil være klar mot slutten av 2009. Men hvor mye innhold som da vil være tilgjengelig for bokkjøperne er vanskelig å si.

- Vi ønsker at flest mulig forlag levere e-bøker til denne basen. Vi vil basere oss på en modell hvor man må betale en avgift for hver e-bok-tittel man legger inn i basen, men dette skal være overkommelige kostnader også for mindre aktører. Målsetningen er å få et godt utvalg av attraktive titler, både nye og backlist, innen tjenesten lanseres, sier Austigard.

En utfordring er hvordan og hvorvidt man skal implementere eldre utgivelser i bokdatabasens løsning. Forlagene har ikke elektroniske filer fra lengre tilbake enn sent 80-tall, eldre backlist finnes kun i print. Samtidig holder Nasjonalbiblioteket nå på med å scanne inn litteraturarven og gjøre disse bøkene tilgjengelig i PDF-format. Kulturminister Trond Giske har sagt at disse filene på sikt også skal bli kommersielt tilgjengelige. Man kunne da tenkt seg en løsning hvor Bokdatabasen fikk integrert disse filene i sin e-bok-sentral, og dermed tilby forhandlerleddet og bokkjøperne en uendelig backlist av bøker. Men det er i utgangspunktet ikke lett å få til.

- Bøkene Nasjonalbiblioteket scanner er ikke e-bøker i ordets rette forstand. Dette er ufleksible PDF-filer scannet fra fysiske boksider, og krever mye bearbeding for å fungere optimalt i ulike e-boklesere. Noen må gjøre den jobben for at dette i tilfelle skal være mulig, sier Austigard.

Stort potensiale
Morten Aas, kjededirektør i Libris, tror e-bokløsningen som nå er under oppseiling har stort potensiale.

- Hele verdikjeden er tatt høyde for i dette prosjektet, og potensiale for nettbokhandelsiden er stort, selv om det fortsatt vil ta tid før e-bok-markedet virkelig blir omfattende, sier Aas.

- Hvilken prisstrategi vil Libris ha på e-bøker?

- Nye e-bøker vil jo også være regulert av faste priser, men det vil nok bli ulike fastpriser på e-bøker og fysiske bøker. Men forskjellen i pris tror jeg ikke blir så stor i første omgang, sier han.